Ḥanukka – lyser opp i mørketiden

Hannuka

Svært mange, også ikke-jøder, har et forhold til ḥanukka, om ikke annet for at det er et ord som betegner en jødisk fest. Men hva man feirer, og hvorfor, er mindre kjent. Spesielt i USA og Storbritannia er ḥanukka godt kjent, siden det ofte dukker opp ḥanukka-dekorasjoner og -utstillinger i butikker. I tillegg faller gjerne feiringen av  ḥanukka i slutten av november eller i desember – i 2018 begynner f.eks. ḥanukka ved solnedgang kvelden før andre desember, som da er datoen for den åtte dager lange feiringen.

Brutal fortid – fet nåtid

Når man forteller barna – de blir bare viktigere og viktigere i feiringen – om ḥanukka, er det gjerne som en fortelling om ”de andre” slemme og ”våre” snille. Bakgrunnen er at mennene til den helllinistiske kong Antiokos IV Epifanes av det selevkidiske riket (”de andre”) vanhelliget tempelet i Jerusalem. De hadde blant annet reist et Zevs-alter i tempelet, innført ofring av svin og forbudt tradisjonell, jødisk religionsutøvelse. Makkabeerne (”våre”), ledet av Judah Makkabi, gjenerobret både byen og tempelet i ca. 164 f.v.t., og det som mer eller mindre er dagens Israel var da selvstendig i ca 120 år.  I tempelet hadde det brent en ”evig flamme”. Da jødene hadde renset templet og skulle gjeninnvie det, ville de derfor tenne den syvarmede lysestaken, menoraen, som skulle brenne natt og dag. Da oppdaget de imidlertid at det kun fantes lampeolje for én dag, mens de trengte åtte dager for å fremstille ny, innviet olje. Lysene ble tent, og så skjedde underet at Gud lot dem brenne i de nødvendige åtte dager.

Ḥanukka feiring idag

I dag feires ḥanukka ved å la lys brenne i den åttearmede ḥanukka-staken, som kalles ”hanukkia”. (Det er veldig ofte ni armer på staken, men det niende lyset brukes til å tenne på de åtte andre lysene. De åtte seremonilysene kan nemlig ikke brukes til generell opplysning av rom eller til å tenne andre lys med.) Den første kvelden i høytiden tennes det ett lys, neste kveld to lys, tredje kveld tre lys og så videre frem til alle lysene tennes den åttende kvelden da alle åtte lysene tennes.

Etter at jøder, og ikke minst jødiske barn, fikk mer kontakt med kristne i Vest-Europa og Nord-Amerika i de siste 150 år, har mange juletradisjoner påvirket ḥanukka-feiringen – som for eksempel utdeling av gaver eller pynting av huset. Tradisjonelt gir voksne ḥanukka-penger til barna. Dette kan både være sjokolademynter eller ekte penger. For å minnes oljen som varte i åtte dager, spiser man ḥanukka-mat som er stekt i olje, for eksempel sufganiot (berlinerboller) og latkes (potetpannekaker). Det er tradisjon også å leke med dreidel, en snurrebass med 4 sider. Man kan vinne eller tape sjokolader ut fra hvilken side dreidelen faller på.

hannuka

Ḥanukka sett litt skrått i bakspeilet

Er egentlig ḥanukka en opprinnelig jødisk fest, eller har den ”dukket opp” en eller annen gang på veien?  Ḥanukka-feiring ser vi først referert til i boken Megilat Taanit fra ca. år 7 e.v.t – der står det ingenting om mirakelet med oljelampen, men at man feirer den militære seieren. Hvis makkabeerne lagde en festdag for å feire seg selv og seieren over de hellenistiske styrkene, var det faktisk en mer hellenistisk ting å gjøre – ikke tradisjonelt en jødisk måte å feire på. Det finnes også de som hevder at det kan ha vært slik at makkabeerne hadde vært ute og kjempet om høsten, og ikke rakk å feire festivalen sukkot, en religiøst viktig høsttakkefest. Akkurat som ḥanukka varer sukkot i åtte dager, noe som kan tyde på at man har feiret ḥanukka for å gjøre opp for at man ikke rakk å feire sukkot.

Vi vet at det fantes makkabeere på begge sider under okkupasjonen og frigjøringen fra det hellenistiske styret. Hele tiden var datidens jøder utsatt for press fra okkupantene for å bli integrert – eller helst bli assimilert, bli en del av det hellinistiske samfunnet. Derfor er det mulig at den stadig pågående praktiseringen av jødedommen under okkupasjonen, selve seieren over det selevkidiske riket, gjenopprettelsen av tempelets funksjoner og så videre, var det som gjorde at jødedommen som sådan ikke døde ut.

Mirakelet med oljelampen bunnet kanskje i et ønske om fred

Historien om mirakelet den selvfyllende oljelampen dukker først opp i Talmud rundt 400 – 500. Grunnen til at den først kom til syne da, kan ha vært flere, blant annet:

  • På den tiden var det (ikke noe nytt, akkurat i dette området) mye krig og uro, og man ville for all del unngå økt nasjonalisme og nye opprør. Da passer det fint å blande inn Gud og et flott mirakel man kan feire.
  • Det er svært så ujødisk at herskere feirer seg selv, derfor flytter man hovedrollen i både frigjøringen, livet og miraklene til Gud – og han skal jo uansett feires…

I dag er det kanskje viktigst av alt at tradisjonen lever videre slik at vi har noe å feire, at vi spiser god og fet mat, og at barna får presanger?